Blokkjedeteknologi

Blokkjedeteknologi

Hva er blokkjedeteknologi, og hva kan det brukes til? Du kjenner nok til Bitcoin, en kryptovaluta som fungerer gjennom blokkjedeteknologi? Mange forbinder kanskje til og med blokkjeder med Bitcoin. I dette innlegget kan du lære mer om hva blokkjeder er, og hvordan det kan brukes til så mye mer enn bare transaksjon av penger.

Blockchain, Cryptocurrency, Nettverk, Virtuelle, Valuta
Bildet er hentet fra pixabay, mmi9

Blockchains, eller blokkjeder på norsk, er en logg som består av flere blokker med informasjon lenket sammen. En blokkjede er transparent, og noe av det beste med denne teknologien er at det er svært vanskelig, omtrent umulig å endre eller tukle med informasjonen som ligger i blokkene. Det blir vanskelig å forklare hvordan blokkjeder fungerer uten å bli for teknisk, men jeg skal forsøke å gjøre det så forståelig som mulig.

I enhver blokk finnes det det ikke bare informasjon, men også en unik kode som kalles hash. En hash-kode kan sammenlignes med et fingeravtrykk, det er helt unikt og den brukes til å identifisere all dataen som finnes i blokken.

Skjermbilde av Simply Explained´s film: How does a blockchain work

Blokkjeder er sikre

I en blokk finnes som sagt data/informasjon, og blokkens hash. I tillegg til dette, og for å gjøre blokkjeden mer sikker, lagres også hash-koden til den forrige blokken i lenken – dette kalles «previous hash». På denne måten vil det være vanskelig for en potensiell hacker å tukle med en blokk, fordi hash-koden til en blokk endres hver gang blokken endres. Dersom noen forsøker å tukle med en av blokkene i blokkjeden, vil ikke bare hash-koden endres, men den neste blokken vil oppdage at noe er galt.

Skjermbilde av Simply Explained´s film: How does a blockchain work

I tillegg til denne previous hash-funksjonen, bruker blokkjeder også noe som heter «proof-of-work«. I Bitcoins tilfelle tar det for eksempel 10 minutter å kalibrere proof-of-work, slik at man kan legge til en ny blokk i lenken. Denne mekanismen gjør det veldig vanskelig å tukle med blokkene, fordi hvis man tukler med én blokk, må man re-kalibrere proof-of-work til alle de følgende blokkene i blokkjeden. Derfor er blokkjeder så sikre, med dens kombinasjon av unike hash, previous hash og proof-of-work-mekanismen.

P2P-nettverk fjerner mellomledd

Skjermbilde av Simply Explained´s film: How does a blockchain work

Blokkjeder bruker også P2P-nettverk, eller peer to peer, der hvem som helst kan få tilgang. Når en ny node, eller maskin, blir med i nettverket, får den en full kopi av blokkjeden. Hver gang en ny blokk legges til i blokkjeden, må alle nodene godkjenne at blokken er gyldig. Dersom jeg for eksempel vil sende deg penger, men har glemt å skrive mottaker, vil nodene merke at transaksjonen ikke stemmer, og dermed blir heller ikke transaksjonen godkjent. La oss si at jeg forsøker igjen, og denne gangen har jeg skrevet på mottaker. Så fort nodene godkjenner transaksjonen, blir det laget en hash-kode og blokken blir lagd.

Dette vil i praksis si at dersom hacker forsøker å tukle med blokkjeden, må hackeren ha klart å tukle med blokkene på lenken, omgjøre proof-of-work på hver blokk og ta kontrollen over mer en 50% av P2P-nettverket. Dette er tilnærmet umulig å gjøre, og derfor er blokkjedeteknologi både solid og sikkert.

For eksempel er Bitcoin en desentralisert digital kryptovaluta, uten noen form for sentral bank eller administrator. Bitcoin er derfor et peer-to-peer blokkjede som ikke trenger mellomledd, til forskjell fra den tradisjonelle handelen der en tredjepart må godkjenne transaksjonen.

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Som nevnt innledningsvis, er det ikke bare kryptovaluta som Bitcoin blokkjedeteknologi kan brukes til. I rapporten Distribuert sannhet, skriver Deloitte om særlig tre bruksområder i Norge der blokkjeder kan endre markedet vi kjenner til i dag:

  1. Sykehusjournaler uten avvik med transparent dokumentasjon
    Hver gang en pasient blir behandlet på sykehus, følger det med en rekke dokumenter og informasjon om pasienten. Dette er eksempelvis informasjon som røntgenbilder, resepter, diagnoser og annen sensitiv informasjon. Med blokkkjedeteknologi kan all denne informasjonen lagres trygt, og både leger og pasienter kan ha tilgang til informasjonen når man måtte ønske.
  2. Spore betalinger og øremerkede bistandspenger
    Det er mye snakk om tillit når det gjelder transaksjoner der tredjeparter er involvert, eksempelvis om bistandspenger faktisk går til skoler, eller at aleneforeldre med bostøtte faktisk bruker pengene på bolig. Med blokkjedeteknologi kan man være sikker på at pengene brukes til rett hensikt. Deloitte foreslår for eksempel at alle offentlige penger kunne blitt vekslet inn til «NOK coin», som kan fungere som en sporbar digital valuta.
  3. Sikre konsistens i offentlig data
    Det tredje eksempelet er å bruke blokkjedeteknologi til registrering av eiendom og eierskap, som forvaltes av Kartverket gjennom en offentlig grunnbok. Med blokkjeder kan man være sikker på at for eksempel radon, brannfare og rasfare stemmer overens med hverandre i de ulike eiendomsregistrene.

Dette er selvsagt kun et liten andel av hva blokkjedeteknologi kan brukes til, og hvilke problemer det kan løse i fremtiden. Det blir dog spennende å se når blokkjeder virkelig blir tatt i bruk, og å se hvor raskt det eventuelt skjer. Vi vet at blant annet TINE allerede har begynt med overvåking av dyr, slik at melkeproduksjonen kan effektiviseres gjennom sensordata.

Oppsummert kan vi se at blokkjedeteknologi ved første øyekast kanskje virker komplisert, men så fort man skjønner hvordan det funker, tror jeg blokkjede teknologi virkelig kommer til å revolusjonere måten vi arbeider, handler og tenker på i fremtiden.

Tanker?

-Stine

Kilder brukt:
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html
https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&feature=youtu.be&fbclid=IwAR1n3-9l-Yi71MbMkHDANQwunNtUCEjdOijuRm7cr_1MpMOFU0jyrO5zEHw
https://blockgeeks.com/guides/what-is-bitcoin/
https://premium.obforum.no/sensor/

4 kommentarer til «Blokkjedeteknologi»

  1. Hei! Så bra jobbet med innlegget. Du skriver godt og har fått frem mange gode poenger. Veldig bra lengde på blogginnlegget! Liker at du bruker fire bilder med kilder som gjør det mer spennende å lese for leser. Du har en god struktur og jeg har lite pirk å komme med. Bra jobba, fortsett sånn 🙂 -Emeline

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Follow by Email
Facebook
Twitter
Visit Us
LinkedIn